Vanligvis lærer man av sine egne feil. Her får du mulighet å lære av mine feil.
Mandagskveld for en uke siden fikk jeg uventet parekassetten med en ny paret Buckfastdronning med meg hjem. Så det ble hastverk med å lage en avlegger morgen etter.
Hadde jeg opprynelig tenkt å lage en skakeavlegger i tiden, nå var meningen å lage en 'Larviksavlegger'. Det er en avlegger man lager en uke i forveien, så biene kan lage seg dronningcelle for å vise oss at dronningen ikke er flyttet med biene inn i avleggeren. Dronningcellene skjærer man så bort. Når avleggeren har stått 5-7 dager er egg som eventuelt flyttes til avleggeren blitt til åpen yngel eller til forseglet yngel. Egg vil da ikke forhindre at en ny innført dronning blir akseptert.
Men, hva hadde skjedd. Vi gjorde en tabbe. I stedet for å bruke ekte TBH-topplister brukte vi toppene av Norske rammer med yngel på. Spikrene i rammene er vanskelig å få ut, når man jobber med klissete hansker og bier, så de var bøyet ned og gjord så flat som mulig, men .. du skjønner det? Det ble små hull under rammetopplistene, mens meningen var at kuben skulle være helt lukket. Dette gjorde at arbeiderbiene fløy hjem til morskuben som sto like ved og at avleggeren ble svak. Så svak at de ikke kunne pleie all den yngelen på tre fulle yngeltavler de hadde fått. Så hva gjorde de? De åpnet hver eneste celle med yngel og tok larven ut. Da vi kom dit på torsdag, to dager etter, lo det mange døde larver på nettingbunnen. Men enda verre var å se at mange larver stakk som hvite prikker i tavlen halv ut av yngelcellene. Alle tre yngeltavler viste hvite prikker overalt på begge sider.
Det var mye jobb å gjøre, så ingen bilder av alt dette.
Da ble det jobb med å lage en ny avlegger. De tre hvitt prikkete yngeltavler ble hengt tilbake i morskuben. En ny 'topplist yngeltavle' ble tatt ut, samt en 'topplist honningtavle' som var helt forseglet. Vi sjekket om dronningen ikke var med på lasset, for at jeg så kunne ta avleggeren med meg hjem i bilen. Det var bare at det satt mange bier på utsiden av avleggeren etter den ble laget og de var ikke til å få bort. Da bestemte jeg meg for biltur hjem i birøktdrakten.
Fra fadderen min hadde jeg fått beskjed å sette avleggeren 1.5 meter fra parekassetten. Avleggeren skulle stå der helt lukket frem til natten, men... En time etter jeg satt den på plassen sin, så jeg en sky av bier fly rundt i sirkler over hjemmebigården. Hva? Hvordan var dette mulig? På ett eller annet vis må jeg nok ha blitt en pite lite åpning i svermkuben for biene å komme seg ut. Men gikk de hjem? Nei da, de fløy til parekassetten.
Den gamle parekassetten har bare en liten ramme og er veldig liten, så ikke alle biene passet inn.
Jeg hadde fått beskjed av fadderen å la avleggeren stå i ro i minst to dager før jeg skulle se i den. Så lørdagmorgen syntes jeg at jeg burde sjekke den. Det jeg formodet var sant. Bare fire bier og en humle var i avleggeren. Sannsynligvis var dette vaktbier. Alle andre - jeg håper virkelig alle - hadde funnet seg et nytt hjem hos den parede dronning i parekassetten.
Yngellisten - den andre siden er stappfull med yngel - har jeg tatt fra avleggeren inn til topplistkuben. Det samme har jeg gjord med den helt forseglede honningtavle. De fire bier fikk lov av meg å være med, fordi jeg tenkte at de sikkert var for svake til å drepe alle de 'fremmede' bier fra parekassetten.
Så var det tid for å håndtere parekassetten. Men den var så fullt av bier, at jeg i første omgang bare satt den inn i topplistenkuben. Jeg valgte for ikke å bruke papir ved innføringen av parekassetten, fordi det fortsatt hang bier på utsiden ved flyhullet.
Så spiste jeg lunsj og tenkte meg om. Nei, jeg skulle nok åpne parekassetten på en side, tenkte jeg. Så inn i bidrakten igjen, en tang med. Da tok jeg bort en av glassveggene i parekassetten, og satt den inn i kuben helt mot en tom utbygd tavle, så om dronningen ønsker seg en tur ut, kan hun gå hele veien.
Her på bildet ser du på oppsiden av en åpnet topplistkube. Man kan se litt inn i kuben til venstre. Ser du parekassetten der?
Ser du dronningen på rammen som jeg tok ut av parekassetten? Ja hun dame med den grønne prikken, fordi det er 2014 i år, da blir det grønn drakt for henne når man merker dronningen etter birøkterens regler.
På toppen av parekassettrammen finnes forseglet honning. Rammen er full av bier på begge sider. Resten av biene er rystet inn i bikuben.
Parekassettrammen ligger på to topplister som ligger opp ned, som holder bakside fra parekassettrammen i luftet så jeg ikke tok knekken av de biene der, fordi de ønsket ikke å dra da jeg oppfordret dem til det. To stålltråder hadde jeg på forhånd klippet i den lengden jeg tenkte å trenge for å gå rundt en yngeltopplist og så inn og rundt parekassettrammetopplisten. Da var det bare å slå trådden rundt tenkte jeg.... Etter hvert gikk dette nok, men det er nok ikke så lett med birøkthansker på.
Nå henger det i topplistkuben, fra venstre til høyre: en full forseglet honningtopplist, en yngeltopplist, en yngeltopplist med parekassettramme hengt under og en tom utbygd topplist. Foret fra parekassetten i melkekartongen er lagt over en beholder med sukker, så biene har noe å spise om de ønsker det.
Over foret henger - egentlig for mange for en topplistkube, så det kan komme villbygg her, så det må passes på - tre tomme honningtopplister. Deretter henger skilleveggen.
Ser du parekassettrammen til høyre nedenfor den utbygde tomme tavle?
Fordi det var fortsatt en del bier som ikke ønsket å forlate parekassetten har jeg lagt den under topplistkuben, nær flyhullet. Som du ser er flyhullet markert med en grein, som viser veien tilbake.
Nå skal jeg fjerne alt som ligger under kuben. Så fortsetter jeg med å fore sukkerlake i en oppløsning av 1:1 sukker til vann, fordi det er ikke noe særlig trekk for tiden og det er knastørr ute. Sukkerlake som inneholder vann er nemlig lettere å fordøye enn vanlig Dansk sukker. Den førstkommende tid skal jeg fore to til tre desiliter per to dager.
Da håper jeg at den lille bisamfunnet skal vokse seg sterk snart. Det vil også bli gøy å se forskjell mellom Buckfast og Brune bier.
Mandagskveld for en uke siden fikk jeg uventet parekassetten med en ny paret Buckfastdronning med meg hjem. Så det ble hastverk med å lage en avlegger morgen etter.
Hadde jeg opprynelig tenkt å lage en skakeavlegger i tiden, nå var meningen å lage en 'Larviksavlegger'. Det er en avlegger man lager en uke i forveien, så biene kan lage seg dronningcelle for å vise oss at dronningen ikke er flyttet med biene inn i avleggeren. Dronningcellene skjærer man så bort. Når avleggeren har stått 5-7 dager er egg som eventuelt flyttes til avleggeren blitt til åpen yngel eller til forseglet yngel. Egg vil da ikke forhindre at en ny innført dronning blir akseptert.
Men, hva hadde skjedd. Vi gjorde en tabbe. I stedet for å bruke ekte TBH-topplister brukte vi toppene av Norske rammer med yngel på. Spikrene i rammene er vanskelig å få ut, når man jobber med klissete hansker og bier, så de var bøyet ned og gjord så flat som mulig, men .. du skjønner det? Det ble små hull under rammetopplistene, mens meningen var at kuben skulle være helt lukket. Dette gjorde at arbeiderbiene fløy hjem til morskuben som sto like ved og at avleggeren ble svak. Så svak at de ikke kunne pleie all den yngelen på tre fulle yngeltavler de hadde fått. Så hva gjorde de? De åpnet hver eneste celle med yngel og tok larven ut. Da vi kom dit på torsdag, to dager etter, lo det mange døde larver på nettingbunnen. Men enda verre var å se at mange larver stakk som hvite prikker i tavlen halv ut av yngelcellene. Alle tre yngeltavler viste hvite prikker overalt på begge sider.
Det var mye jobb å gjøre, så ingen bilder av alt dette.
Da ble det jobb med å lage en ny avlegger. De tre hvitt prikkete yngeltavler ble hengt tilbake i morskuben. En ny 'topplist yngeltavle' ble tatt ut, samt en 'topplist honningtavle' som var helt forseglet. Vi sjekket om dronningen ikke var med på lasset, for at jeg så kunne ta avleggeren med meg hjem i bilen. Det var bare at det satt mange bier på utsiden av avleggeren etter den ble laget og de var ikke til å få bort. Da bestemte jeg meg for biltur hjem i birøktdrakten.
Fra fadderen min hadde jeg fått beskjed å sette avleggeren 1.5 meter fra parekassetten. Avleggeren skulle stå der helt lukket frem til natten, men... En time etter jeg satt den på plassen sin, så jeg en sky av bier fly rundt i sirkler over hjemmebigården. Hva? Hvordan var dette mulig? På ett eller annet vis må jeg nok ha blitt en pite lite åpning i svermkuben for biene å komme seg ut. Men gikk de hjem? Nei da, de fløy til parekassetten.
Den gamle parekassetten har bare en liten ramme og er veldig liten, så ikke alle biene passet inn.
Jeg hadde fått beskjed av fadderen å la avleggeren stå i ro i minst to dager før jeg skulle se i den. Så lørdagmorgen syntes jeg at jeg burde sjekke den. Det jeg formodet var sant. Bare fire bier og en humle var i avleggeren. Sannsynligvis var dette vaktbier. Alle andre - jeg håper virkelig alle - hadde funnet seg et nytt hjem hos den parede dronning i parekassetten.
Det er totalt sett da ikke veldig mange bier nå, men jeg håper på det beste. Hvorfor ikke være heldig en gang til? Nå skal jeg jobbe for at bifolket blir et forsvarlig vinterfolk, så den vil klare seg vinteren. Jeg har nemlig lest av en kar i Sverige som overvintrer liten bisamfunn på bare 2 tavler, allerede i 30 år. Jo jeg er da fortsatt nybegynner, men jeg har lyst til å prøve dette også. Det vil i hvert fall være meget interessant å se hvordan bisamfunnet utvikler seg de kommende måneder. Jeg har naturligvis tenkt å fore den.
Yngellisten - den andre siden er stappfull med yngel - har jeg tatt fra avleggeren inn til topplistkuben. Det samme har jeg gjord med den helt forseglede honningtavle. De fire bier fikk lov av meg å være med, fordi jeg tenkte at de sikkert var for svake til å drepe alle de 'fremmede' bier fra parekassetten.
Så var det tid for å håndtere parekassetten. Men den var så fullt av bier, at jeg i første omgang bare satt den inn i topplistenkuben. Jeg valgte for ikke å bruke papir ved innføringen av parekassetten, fordi det fortsatt hang bier på utsiden ved flyhullet.
Så spiste jeg lunsj og tenkte meg om. Nei, jeg skulle nok åpne parekassetten på en side, tenkte jeg. Så inn i bidrakten igjen, en tang med. Da tok jeg bort en av glassveggene i parekassetten, og satt den inn i kuben helt mot en tom utbygd tavle, så om dronningen ønsker seg en tur ut, kan hun gå hele veien.
Bienes nye hjem ble markert med noen greiner foran flyåpningen, så biene vil orientere seg på nytt og klarer å komme seg hjem igjen.
Men, helt avslappet ble jeg nok ikke. Jeg hadde nemlig hørt at et liten bisamfunn må ha liten plass i kuben, for ellers klarer de ikke holde varmen. Så søndag inn i bidrakten igjen og ut til kuben. Men med en minstetemperatur på 18C om natten disse dager bekymret jeg meg egentlig ikke.
Her på bildet ser du på oppsiden av en åpnet topplistkube. Man kan se litt inn i kuben til venstre. Ser du parekassetten der?
Ser du dronningen på rammen som jeg tok ut av parekassetten? Ja hun dame med den grønne prikken, fordi det er 2014 i år, da blir det grønn drakt for henne når man merker dronningen etter birøkterens regler.
På toppen av parekassettrammen finnes forseglet honning. Rammen er full av bier på begge sider. Resten av biene er rystet inn i bikuben.
Parekassettrammen ligger på to topplister som ligger opp ned, som holder bakside fra parekassettrammen i luftet så jeg ikke tok knekken av de biene der, fordi de ønsket ikke å dra da jeg oppfordret dem til det. To stålltråder hadde jeg på forhånd klippet i den lengden jeg tenkte å trenge for å gå rundt en yngeltopplist og så inn og rundt parekassettrammetopplisten. Da var det bare å slå trådden rundt tenkte jeg.... Etter hvert gikk dette nok, men det er nok ikke så lett med birøkthansker på.
Nå henger det i topplistkuben, fra venstre til høyre: en full forseglet honningtopplist, en yngeltopplist, en yngeltopplist med parekassettramme hengt under og en tom utbygd topplist. Foret fra parekassetten i melkekartongen er lagt over en beholder med sukker, så biene har noe å spise om de ønsker det.
Over foret henger - egentlig for mange for en topplistkube, så det kan komme villbygg her, så det må passes på - tre tomme honningtopplister. Deretter henger skilleveggen.
Ser du parekassettrammen til høyre nedenfor den utbygde tomme tavle?
Fordi det var fortsatt en del bier som ikke ønsket å forlate parekassetten har jeg lagt den under topplistkuben, nær flyhullet. Som du ser er flyhullet markert med en grein, som viser veien tilbake.
Nå skal jeg fjerne alt som ligger under kuben. Så fortsetter jeg med å fore sukkerlake i en oppløsning av 1:1 sukker til vann, fordi det er ikke noe særlig trekk for tiden og det er knastørr ute. Sukkerlake som inneholder vann er nemlig lettere å fordøye enn vanlig Dansk sukker. Den førstkommende tid skal jeg fore to til tre desiliter per to dager.
Da håper jeg at den lille bisamfunnet skal vokse seg sterk snart. Det vil også bli gøy å se forskjell mellom Buckfast og Brune bier.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar