Translate

tirsdag 29. juli 2014

'Bye bye' veps

I dag gikk jeg igjennom min nyeste kube, i hagen. Fordi bifolket fortsatt er veldig lite forer jeg den nå 1:1 sukkerlake, 500 ml per 5 dager.


Kuben har en honning-, to yngel- og en utbygd tavle som er tom. Mellom den tomme tavle og yngelen henger en tom, enda ikke utbygd, yngeltopplist.  Her ser du rammen fra parekassetten hengede under en topplist. Biene bygger tavle rundt den.

Mine yngeltopplister er 32 mm. Honningtopplistene er 38 mm bred. Forskning har vist at dette er bredden som biene foretrekker.


For tiden ser man utrolig mange veps ute. I går så jeg på et lite området i hagen nesten 100 veps, ved siden av titalls humler. Noen ganger ser jeg de også i kuben. Her er tre bier i gang med å ta en veps som hadde kommet seg inn.


Der hiver de vepsen ut. Hurrah.


Godt samarbeid som de er kjent for.


Et siste dytt og 'bye bye' veps.


Flyåpningen var allerede innskrenket og kan ikke bli mindre enn dette, korken henger nemlig nok så skeivt i åpningen.

tirsdag 22. juli 2014

Fra flere feil til triumf

Vanligvis lærer man av sine egne feil. Her får du mulighet å lære av mine feil.


Mandagskveld for en uke siden fikk jeg uventet parekassetten med en ny paret Buckfastdronning med meg hjem. Så det ble hastverk med å lage en avlegger morgen etter.

Hadde jeg opprynelig tenkt å lage en skakeavlegger i tiden, nå var meningen å lage en 'Larviksavlegger'. Det er en avlegger man lager en uke i forveien, så biene kan lage seg dronningcelle for å vise oss at dronningen ikke er flyttet med biene inn i avleggeren. Dronningcellene skjærer man så bort. Når avleggeren har stått 5-7 dager er egg som eventuelt flyttes til avleggeren blitt til åpen yngel eller til forseglet yngel. Egg vil da ikke forhindre at en ny innført dronning blir akseptert.

Men, hva hadde skjedd. Vi gjorde en tabbe. I stedet for å bruke ekte TBH-topplister brukte vi toppene av Norske rammer med yngel på. Spikrene i rammene er vanskelig å få ut, når man jobber med klissete hansker og bier, så de var bøyet ned og gjord så flat som mulig, men .. du skjønner det? Det ble små hull under rammetopplistene, mens meningen var at kuben skulle være helt lukket. Dette gjorde at arbeiderbiene fløy hjem til morskuben som sto like ved og at avleggeren ble svak. Så svak at de ikke kunne pleie all den yngelen på tre fulle yngeltavler de hadde fått. Så hva gjorde de? De åpnet hver eneste celle med yngel og tok larven ut. Da vi kom dit på torsdag, to dager etter, lo det mange døde larver på nettingbunnen. Men enda verre var å se at mange larver stakk som hvite prikker i tavlen halv ut av yngelcellene. Alle tre yngeltavler viste hvite prikker overalt på begge sider.
Det var mye jobb å gjøre, så ingen bilder av alt dette.


Da ble det jobb med å lage en ny avlegger. De tre hvitt prikkete yngeltavler ble hengt tilbake i morskuben. En ny 'topplist yngeltavle' ble tatt ut, samt en 'topplist honningtavle' som var helt forseglet. Vi sjekket om dronningen ikke var med på lasset, for at jeg så kunne ta avleggeren med meg hjem i bilen. Det var bare at det satt mange bier på utsiden av avleggeren etter den ble laget og de var ikke til å få bort. Da bestemte jeg meg for biltur hjem i birøktdrakten.

Fra fadderen min hadde jeg fått beskjed å sette avleggeren 1.5 meter fra parekassetten. Avleggeren skulle stå der helt lukket frem til natten, men... En time etter jeg satt den på plassen sin, så jeg en sky av bier fly rundt i sirkler over hjemmebigården. Hva? Hvordan var dette mulig? På ett eller annet vis må jeg nok ha blitt en pite lite åpning i svermkuben for biene å komme seg ut. Men gikk de hjem? Nei da, de fløy til parekassetten.


Den gamle parekassetten har bare en liten ramme og er veldig liten, så ikke alle biene passet inn.

Jeg hadde fått beskjed av fadderen å la avleggeren stå i ro i minst to dager før jeg skulle se i den. Så lørdagmorgen syntes jeg at jeg burde sjekke den. Det jeg formodet var sant. Bare fire bier og en humle var i avleggeren. Sannsynligvis var dette vaktbier. Alle andre - jeg håper virkelig alle - hadde funnet seg et nytt hjem hos den parede dronning i parekassetten.


Det er totalt sett da ikke veldig mange bier nå, men jeg håper på det beste. Hvorfor ikke være heldig en gang til? Nå skal jeg jobbe for at bifolket blir et forsvarlig vinterfolk, så den vil klare seg vinteren. Jeg har nemlig lest av en kar i Sverige som overvintrer liten bisamfunn på bare 2 tavler, allerede i 30 år. Jo jeg er da fortsatt nybegynner, men jeg har lyst til å prøve dette også. Det vil i hvert fall være meget interessant å se hvordan bisamfunnet utvikler seg de kommende måneder. Jeg har naturligvis tenkt å fore den.


Yngellisten - den andre siden er stappfull med yngel - har jeg tatt fra avleggeren inn til topplistkuben. Det samme har jeg gjord med den helt forseglede honningtavle. De fire bier fikk lov av meg å være med, fordi jeg tenkte at de sikkert var for svake til å drepe alle de 'fremmede' bier fra parekassetten.

Så var det tid for å håndtere parekassetten. Men den var så fullt av bier, at jeg i første omgang bare satt den inn i topplistenkuben. Jeg valgte for ikke å bruke papir ved innføringen av parekassetten, fordi det fortsatt hang bier på utsiden ved flyhullet.


Så spiste jeg lunsj og tenkte meg om. Nei, jeg skulle nok åpne parekassetten på en side, tenkte jeg. Så inn i bidrakten igjen, en tang med. Da tok jeg bort en av glassveggene i parekassetten, og satt den inn i kuben helt mot en tom utbygd tavle, så om dronningen ønsker seg en tur ut, kan hun gå hele veien.


Bienes nye hjem ble markert med noen greiner foran flyåpningen, så biene vil orientere seg på nytt og klarer å komme seg hjem igjen.

Men, helt avslappet ble jeg nok ikke. Jeg hadde nemlig hørt at et liten bisamfunn må ha liten plass i kuben, for ellers klarer de ikke holde varmen. Så søndag inn i bidrakten igjen og ut til kuben. Men med en minstetemperatur på 18C om natten disse dager bekymret jeg meg egentlig ikke. 



Her på bildet ser du på oppsiden av en åpnet topplistkube. Man kan se litt inn i kuben til venstre. Ser du parekassetten der?

Ser du dronningen på rammen som jeg tok ut av parekassetten? Ja hun dame med den grønne prikken, fordi det er 2014 i år, da blir det grønn drakt for henne når man merker dronningen etter birøkterens regler.

På toppen av parekassettrammen finnes forseglet honning. Rammen er full av bier på begge sider. Resten av biene er rystet inn i bikuben.

Parekassettrammen ligger på to topplister som ligger opp ned, som holder bakside fra parekassettrammen i luftet så jeg ikke tok knekken av de biene der, fordi de ønsket ikke å dra da jeg oppfordret dem til det. To stålltråder hadde jeg på forhånd klippet i den lengden jeg tenkte å trenge for å gå rundt en yngeltopplist og så inn og rundt parekassettrammetopplisten. Da var det bare å slå trådden rundt tenkte jeg.... Etter hvert gikk dette nok, men det er nok ikke så lett med birøkthansker på.

Nå henger det i topplistkuben, fra venstre til høyre: en full forseglet honningtopplist, en yngeltopplist, en yngeltopplist med parekassettramme hengt under og en tom utbygd topplist. Foret fra parekassetten i melkekartongen er lagt over en beholder med sukker, så biene har noe å spise om de ønsker det.
Over foret henger - egentlig for mange for en topplistkube, så det kan komme villbygg her, så det må passes på - tre tomme honningtopplister. Deretter henger skilleveggen.


Ser du parekassettrammen til høyre nedenfor den utbygde tomme tavle?

Fordi det var fortsatt en del bier som ikke ønsket å forlate parekassetten har jeg lagt den under topplistkuben, nær flyhullet. Som du ser er flyhullet markert med en grein, som viser veien tilbake.


Nå skal jeg fjerne alt som ligger under kuben. Så fortsetter jeg med å fore sukkerlake i en oppløsning av 1:1 sukker til vann, fordi det er ikke noe særlig trekk for tiden og det er knastørr ute. Sukkerlake som inneholder vann er nemlig lettere å fordøye enn vanlig Dansk sukker. Den  førstkommende tid skal jeg fore to til tre desiliter per to dager.

Da håper jeg at den lille bisamfunnet skal vokse seg sterk snart. Det vil også bli gøy å se forskjell mellom Buckfast og Brune bier.

søndag 20. juli 2014

Forskning av genaktivitet hos biene som spiser honning og hos de som ikke spiser honning

Scientists track gene activity when honey bees do and don't eat honey

posted by news on july 17, 2014 - 4:02pm
  
 
Scientists track gene activity when honey bees do and don't eat honey
CHAMPAIGN, Ill. — Many beekeepers feed their honey bees sucrose or high-fructose corn syrup when times are lean inside the hive. This practice has come under scrutiny, however, in response to colony collapse disorder, the massive -- and as yet not fully explained -- annual die-off of honey bees in the U.S. and Europe. Some suspect that inadequate nutrition plays a role in honey bee declines.
In a new study, described in Scientific Reports, researchers took a broad look at changes in gene activity in response to diet in the Western honey bee (Apis mellifera), and found significant differences occur depending on what the bees eat.
The researchers looked specifically at an energy storage tissue in bees called the fat body, which functions like the liver and fat tissues in humans and other vertebrates.
"We figured that the fat body might be a particularly revealing tissue to examine, and it did turn out to be the case," said University of Illinois entomology professor and Institute for Institute for Genomic Biology director Gene Robinson, who performed the new analysis together with entomology graduate student Marsha Wheeler.
The researchers limited their analysis to foraging bees, which are older, have a higher metabolic rate and less energy reserves (in the form of lipids stored in the fat body) than their hive-bound nest mates -- making the foragers much more dependent on a carbohydrate-rich diet, Robinson said.
(Photo Credit: )
"We reasoned that the foragers might be more sensitive to the effects of different carbohydrate sources," he said.
The researchers focused on gene activity in response to feeding with honey, high-fructose corn syrup (HFCS), or sucrose. They found that those bees fed honey had a very different profile of gene activity in the fat body than those relying on HFCS or sucrose. Hundreds of genes showed differences in activity in honey bees consuming honey compared with those fed HFCS or sucrose. These differences remained even in an experimental hive that the researchers discovered was infected with deformed wing virus, one of the many maladies that afflict honey bees around the world.
"Our results parallel suggestive findings in humans," Robinson said. "It seems that in both bees and humans, sugar is not sugar -- different carbohydrate sources can act differently in the body."
Some of the genes that were activated differently in the honey-eating bees have been linked to protein metabolism, brain-signaling and immune defense. The latter finding supports a 2013 study led by U. of I. entomology professor and department head May Berenbaum, who reported that some substances in honey increase the activity of genes that help the bees break down potentially toxic substances such as pesticides.
"Our results further show honey induces gene expression changes on a more global scale, and it now becomes important to investigate whether these changes can affect bee health," Robinson said.

tirsdag 15. juli 2014

Første parekassett kom seg hjem

Hos de fleste birøktere tar det 2 til 2,5 uke før dronningen begynner å legge egg i renavlingsområdet vårt. Så da jeg i går, bare en uke etter å ha satt parekassetten på plass, så inn i kassetten var jeg gledelig overrasket av å se egg. Da jeg hørte at å la den stå en uke til kunne skape problemer i forhold til å bygge opp et sterkt vintersammfunn, bestemte jeg meg for å ta den med meg hjem selve kvelden. Det var bare ett problem og det var at skakeavleggeren ikke var ferdig fordi den var planlagt å lage til neste mandag.


 Parekassetten står nå under sin fremtidige TBH (topplistkube), nær første flyhullet.
Jeg har satt noe foran flyåpningen så biene vil orientere seg på nytt når de kommer seg ut.


Jeg fikk høre at en ung dronning skal stå i skyggen. Fordi topplistkuben står på nordsiden av huset, med morgensol om sommeren fra kl. 04 til 12, har jeg derfor satt en plank foran kuben. Kuben bak skal få ny lokk og så fjernes herfra.


Muligens at jeg senere vil finne ut at kuben står for tett på stien som går oppover. Men bringebærene langs stien vil sikkert komme biene til gode og omvendt.


Avleggeren ble laget i dag, men det ble dessverre ikke en skakeavlegger hvor dronningen kan innføres bare noen timer senere.



Fordi vi ikke klarte å finne dronningen, laget vi en avlegger av 3 topplister med masse forseglet yngel, samt egg og åpen yngel. På grunn av røykingen forventer vi at dronningen har gjemt seg helt til venstre i kuben. Vi tok derfor ut 3 tavler fra litt mer til høyre. Stemmer det at dronningen ikke er i avleggeren vil biene lage dronningceller, som da vil skrapes bort, for så å innføre dronningen.

søndag 13. juli 2014

Bieplanter

Se på disse humler, veps og bier m.m. som pryder hagen min.

Mens en stor del av hageplantene mine har blitt borte siste to vinter, har andre planter som f.eks. villbringebær blomstret opp for fullt. Og nå vet jeg hvorfor jeg skal la de stå. Dessverre er det nesten ingen bier i hagen i år. Når jeg snart skal installere en topplistkube med snille Buckfastbier i hagen vil dette endre seg.

Humle på Lavendel


Humle på Boragia / Augurkurt. Blomstene kan fryses i isbiter og spises i salat. Bladene gir en frisk te.


 Humle på Mariatistel


Humle på Storborre / Arctium Lappa


Humle på Ringblomst / Calendula


Veps på Fattigmann ginseng /  Astragalus spp.

OBS: Leste i boken 'Natural Beekeeping. Organic approaches to modern apiculture' (2013) av Ross Conrad,  at Astragalus skal være giftig for biene.
Jeg sådde Ginseng i fjor for å høste den om noen år. Ginseng er en adaptogen urt som virker medisinsk balanserende og gir energi. 
Kanskje den gir biene superenergi, som de ikke trenger, så de brenner seg helt ut? Noen som vet mer? Hvis ja, kan du skrive det du vet helt nederst i feltet 'kommentar'.


Humle på hvittkløver


 Biene liker Nattlyss. Den er to-årig og dufter utrolig deilig.


Biene og humler liker Filtkongslyss / Verbascum. Den finnes med gule og hvitte blomster.


Revebelle / Digitalis


Regnfann


Geitrams


Lupine


Løvetann / Dandelion


Villbringebær


Honningbie på Liguster. Kanskje en god ide å la hekken blomstre? Bildet tatt av Preben Terland.


Honningbie på kirsebærblomst. Bildet tatt av Preben Terland.


Dere skjønner at jeg kjører gressklipperen rundt all hvitt- og rødtkløver. Også løvetann får lov å bli. Dessuten er disse blomstene også veldig sunn for mennesker. Du kan f.eks. lage urtete av dem.

Bloggen skal fortløpende utvides med flere bilder av insekter på nyttige hageplanter. 
Plant gjerne noen av disse planter til bier i hagen din. Husk å kjøpe bare usprøytede bieplanter på hagesenteret.

lørdag 12. juli 2014

TBH-svermkasse

Å lage seg en firkant svermkasse er nok ikke så lurt når man driver med topplistkuber.
Derfor har jeg satt i gang med å bygge en topplistsvermkasse.


Fordi jeg har mange gamle trekasser, tok jeg utgangspunkt i en antikk ytterkasse. Demonterte den, mistet en av veggene fordi den gikk i stykker.

Til kassen bruker jeg samme byggemaler som for en vanlig topplistkube. Det er bare å sette trevirket på dem og begynne å skru. Brukte ganske mange skruer, fordi jeg håper å forebygge at svermkassen ramler i bakken på grunn av vekten.


Svermkassen min har plass til 4 yngellister på 32 mm hver og til 6 honninglister på 38 mm hver. Åpningen helt bakkerst fyller jeg etter behov med tynne mellomlister.


Svermkassen kan henges på en stor spiker i et tre eller settes på en solrik plass i bigården. På spikeren skal den henge seg vannrett, som er ønskelig med topplister.


Fordi det ikke er en permanent topplistkube har jeg valgt å bruke plastnetting i svermkassen. Fordi svermkassen er tenkt å bruke om sommeren er veggene tynnere enn mine topplistkuber.

Honningvisittkortet mitt er spikret på.

Svermkassen lukter honning fra før. Dette vil biene sette pris på tenker jeg. Lokk, lokk, lokk, lokk.

fredag 11. juli 2014

Dronninggitter til TBH


Om litt over en uke kan jeg ta med meg tilbake parekassetten min fra avlingsområdet. En måte for å innføre en ny dronning på i en avlegger er ved å sette noen yngeltavler til høyre for dronninggitteret i topplistkuben  i åtte dager. På dagen du skal innføre dronningen  tar du disse tavlene ut - da skal de være uten egg - og setter dem i den nye kuben hvor dronningen skal innføres.


Lag en skillevegg og skjær et hull på størrelsen av dronninggitteret. Drill 10 mm hull i hvert hjørnet så stikksagen lett kan snus i ny rettning.


Jeg bruker her plast dronninggitter som kan bestilles på www.alibaba.com. Hos Honningcentralen kan du kjøpe aluminiumdronninggitter. Sag gitteret i ønsket størrelse.


Da er dronninggitteret ferdig, helt uten bruk av lim eller skruer.

I mine topplistkuber bruker jeg egentlig aldri dronninggitter. Men det er god å ha en liggende til sånne tilfeller hvor jeg kan tenke meg å lage en avlegger på denne måte. 

tirsdag 8. juli 2014

Interessante videoer

Hør dronningen pipe før hun svermer.




Ny dronning som piper.




'Dronningcelle' som piper og biene reagerer på dette.


Min første parekassett

Er man medlem i et birøkterlag hvor mange lager sine egne dronninger, da blir man inspirert i å være med på dette. Etter å ha fått erfaring i å lage avleggere hvor biene selv lager en ny dronning, er det tid for å prøve noe mer.

I laget har vi Michael Gibbard som avler Buckfast dronninger i et nesten helt ren avlerområdet, et sted i skogen, 10 km nord for Larvik. Jeg er så heldig å få hjelp av ham.

For fire dager siden har Michael (M) satt en nykrypet Buckfast dronning i parekassetten min, sammen med en kopp av pleiebiene hans. Også i kassetten er Apifonda, for til biene. Det trengs ikke å være Apifonda, sukkerblanding kan brukes også.


Da jeg i fjor kjøpte mine bier av en 79-årig birøkter som skulle gi seg, fikk jeg ikke bare trekasser med på kjøpet, men også en litt antikk parekassett. Den funker fortsatt, så den bruker jeg her.

Kassetten har stått 4 dager mørk og rolig i kjelleren hos M. Den skal stå mørk og rolig i fire til syv dager har jeg skjønt. Etter at kassetten ble kjørt opp til avlerområdet har den blitt satt på plassen sin, hvor den skal hvile i en halv time. Viktig da er at ventilasjonsåpningene står på hverandre, mens flyåpningen skal være stengt.


Tid til å åpne flyåpningen.


En ekstra sjekk om åpningen i kassetten er mot åpningen i isolasjonen. Et trådd rundt kassetten for å holde den på plass.


De fleste i laget bruker disse parekassetter, hvor det er plass til 3 mini-rammer. Ingen glass her som kan knekkes. Den har plastdekk over rammene og for. Fordelen med disse parekassetter er at man kan sette flere på hverandre og koble de sammen.


Andre birøktere har hatt kassettene stående på avlerområdet i to uker, så de sjekkes for å se om det finnes eg i de. Lesebrillene går fra hånd til hånd til de som ikke klarer å se eggene.


I avlerområdet ser man parekassett hengende rundt om kring. Da er det greit å skrive navnet sitt på kassetten, så man finner den tilbake neste gang. 

Det blir sannsynligvis to uker med venting, før jeg vil finne eg i kassetten min. Da er det bare å vente og i mellomtiden bygge en kube med venster i, så jeg vil kunne se utenfra hvordan Buckfastgjengen utvikler seg.

mandag 7. juli 2014

Horisontal kube med Norske rammer

Siden jeg begynte med topplistkuber har jeg regelmessig fått spørsmål om 'hva med rammene da?'.
Da har jeg ofte svaret med at det naturligvis går an å bygge en horisontal kube som passer til de Norske rammer. Det er bare å måle hvor bred de er og sette i gang med bygging av en horisontal kube.


I Tyskland kan du kjøpe horisontale kuber med rammer i fiks ferdig. Har du ikke lyst til å bygge selv kan du importere dem. Her oppe ser du noen av disse Tyske kuber i bruk i Vestfold. Kubene kalles på Tysk for Einraumsbeuten.


En rostfrittstål nettingbunn skives inn fra kortsiden.

Bygger du kuben selv da vil det for mange birøktere være ønskelig med en nettingbunn som kan skives inn fra langsiden, så kubene kan stå tett ved siden av hverandre.


Rammene er laget slik at når man skyver de sammen at det blir en standard mellomrom mellom rammene. Over rammene legges en voksdukk og isolasjon.

Her oppe på bildet ser du inn på skilleveggen. Den avslutter feltet med rammer til venstre. Skilleveggen beveges lik som i en topplistkube utover, når bifolket trenger mer plass.


Rammene til Einraumsbeuten er nesten to ganger så stor som en Norsk ramme. De er nemlig mye dypere.

Har du ikke lenger lyst til å løfte tunge kasser, kan det å gå over fra Norsk kube til 'Norsk Einraumsbeuten' være en ide. Ut fra min erfaring med topplistkuber foreslår jeg en innvendig bredde på den Norske Horisontale ettroms kube av 1.20m, bredden av en Norsk ramme og dybden litt over to ganger høyden av en Norsk ramme. Du slipper da å måtte kaste dine Norske rammer og bruke tid og penger til å lage topplister e.l. og du kan fortsette å bruke bivoksplater i rammene.

Nå lurer du naturligvis på hva da med tomrommet under rammene? Etter biene har bygget ut voksplaten i rammen vil de fortsette å bygge naturlig voksbygg - i en naturlig cellestørrelse, med mindre plass til Varroa - fra rammens bunnliste nedover. Den vil ikke ramle av, men du må huske på å snu rammen på en annen måte enn du er vant med, lik man snur en topplist.

Alternativet er å lage kuben med en høyde i litt over av en Norsk ramme, når du synes dette vil være lettere for deg. I dette tilfelle foreslår jeg en bredde av 1.40m innvendig. Ikke lenger enn det, fordi det liker biene ikke og da vil de sverme.


Her ser du bunnplaten til Einraumsbeuten. I midten er et lukket vindu.

Lik som med topplister kan man når man selv bygger en Ettroms Horisontal Kube, velge hvor flyåpningen skal være, i midten eller mot kortsiden på langsiden, eller t.o.m. på kortsiden.


Det er lett å forvente at biene vil bygge villbygg under en Norsk ramme fast på veggen. Når man ikke skal bruke voksplater i rammen, da kan det være lurt å lime malepinner på sidene av rammen. En sekk med malepinner selges på Biltema for ca. 50 kr.

Kanskje dette inspirerer noen av de birøktere i Norge til å bygge en Norsk Horisontal ettromskube?

Er du interessert i å vite mer eller komme for å se på kubene da er det bare å ta kontakt.