Min første parekassett

Er man medlem i et birøkterlag hvor mange lager sine egne dronninger, da blir man inspirert i å være med på dette. Etter å ha fått erfaring i å lage avleggere hvor biene selv lager en ny dronning, er det tid for å prøve noe mer.

I laget har vi Michael Gibbard som avler Buckfast dronninger i et nesten helt ren avlerområdet, et sted i skogen, 10 km nord for Larvik. Jeg er så heldig å få hjelp av ham.

For fire dager siden har Michael (M) satt en nykrypet Buckfast dronning i parekassetten min, sammen med en kopp av pleiebiene hans. Også i kassetten er Apifonda, for til biene. Det trengs ikke å være Apifonda, sukkerblanding kan brukes også.

Da jeg i fjor kjøpte mine bier av en 79-årig birøkter som skulle gi seg, fikk jeg ikke bare trekasser med på kjøpet, men også en litt antikk parekassett. Den funker fortsatt, så den bruker jeg her.

Kassetten har stått 4 dager mørk og rolig i kjelleren hos M. Den skal stå mørk og rolig i fire til syv dager har jeg skjønt. Etter at kassetten ble kjørt opp til avlerområdet har den blitt satt på plassen sin, hvor den skal hvile i en halv time. Viktig da er at ventilasjonsåpningene står på hverandre, mens flyåpningen skal være stengt.

Tid til å åpne flyåpningen.

En ekstra sjekk om åpningen i kassetten er mot åpningen i isolasjonen. Et trådd rundt kassetten for å holde den på plass.

De fleste i laget bruker disse parekassetter, hvor det er plass til 3 mini-rammer. Ingen glass her som kan knekkes. Den har plastdekk over rammene og for. Fordelen med disse parekassetter er at man kan sette flere på hverandre og koble de sammen.

Andre birøktere har hatt kassettene stående på avlerområdet i to uker, så de sjekkes for å se om det finnes eg i de. Lesebrillene går fra hånd til hånd til de som ikke klarer å se eggene.

I avlerområdet ser man parekassett hengende rundt om kring. Da er det greit å skrive navnet sitt på kassetten, så man finner den tilbake neste gang. 

Det blir sannsynligvis to uker med venting, før jeg vil finne eg i kassetten min. Da er det bare å vente og i mellomtiden bygge en kube med venster i, så jeg vil kunne se utenfra hvordan Buckfastgjengen utvikler seg.

Horisontal kube med Norske rammer

Siden jeg begynte med topplistkuber har jeg regelmessig fått spørsmål om 'hva med rammene da?'.
Da har jeg ofte svaret med at det naturligvis går an å bygge en horisontal kube som passer til de Norske rammer. Det er bare å måle hvor bred de er og sette i gang med bygging av en horisontal kube.

I Tyskland kan du kjøpe horisontale kuber med rammer i fiks ferdig. Har du ikke lyst til å bygge selv kan du importere dem. Her oppe ser du noen av disse Tyske kuber i bruk i Vestfold. Kubene kalles på Tysk for Einraumsbeuten.

En rostfrittstål nettingbunn skives inn fra kortsiden.

Bygger du kuben selv da vil det for mange birøktere være ønskelig med en nettingbunn som kan skives inn fra langsiden, så kubene kan stå tett ved siden av hverandre.

Rammene er laget slik at når man skyver de sammen at det blir en standard mellomrom mellom rammene. Over rammene legges en voksdukk og isolasjon.

Her oppe på bildet ser du inn på skilleveggen. Den avslutter feltet med rammer til venstre. Skilleveggen beveges lik som i en topplistkube utover, når bifolket trenger mer plass.

Rammene til Einraumsbeuten er nesten to ganger så stor som en Norsk ramme. De er nemlig mye dypere.

Har du ikke lenger lyst til å løfte tunge kasser, kan det å gå over fra Norsk kube til 'Norsk Einraumsbeuten' være en ide. Ut fra min erfaring med topplistkuber foreslår jeg en innvendig bredde på den Norske Horisontale ettroms kube av 1.20m, bredden av en Norsk ramme og dybden litt over to ganger høyden av en Norsk ramme. Du slipper da å måtte kaste dine Norske rammer og bruke tid og penger til å lage topplister e.l. og du kan fortsette å bruke bivoksplater i rammene.

Nå lurer du naturligvis på hva da med tomrommet under rammene? Etter biene har bygget ut voksplaten i rammen vil de fortsette å bygge naturlig voksbygg - i en naturlig cellestørrelse, med mindre plass til Varroa - fra rammens bunnliste nedover. Den vil ikke ramle av, men du må huske på å snu rammen på en annen måte enn du er vant med, lik man snur en topplist.

Alternativet er å lage kuben med en høyde i litt over av en Norsk ramme, når du synes dette vil være lettere for deg. I dette tilfelle foreslår jeg en bredde av 1.40m innvendig. Ikke lenger enn det, fordi det liker biene ikke og da vil de sverme.

Her ser du bunnplaten til Einraumsbeuten. I midten er et lukket vindu.

Lik som med topplister kan man når man selv bygger en Ettroms Horisontal Kube, velge hvor flyåpningen skal være, i midten eller mot kortsiden på langsiden, eller t.o.m. på kortsiden.

Det er lett å forvente at biene vil bygge villbygg under en Norsk ramme fast på veggen. Når man ikke skal bruke voksplater i rammen, da kan det være lurt å lime malepinner på sidene av rammen. En sekk med malepinner selges på Biltema for ca. 50 kr.

Kanskje dette inspirerer noen av de birøktere i Norge til å bygge en Norsk Horisontal ettromskube?

Er du interessert i å vite mer eller komme for å se på kubene da er det bare å ta kontakt.

Tre fungerende topplistkuber

For en måned (første uke av juni) siden delt jeg TBH2 (topplistkube nr. 2) opp i to like deler. Lik antall topplister med honning, samt lik antall med alle typer yngel på. Det eneste jeg ikke visste var hvilken kube hadde fått dronningen. Derfor fikk begge kubene også stå 2-3 dronningceller.

En uke etter så jeg åpen og lukket yngel, men aller viktigst var at jeg så egg i TBH2 (kuben som jeg delte). Dette betydde at TBH2 hadde gamle dronningen, mens TBH3 måtte lage seg en ny dronning. I dag en måned etter delingen har jeg får første gang gått igjennom alle lister i TBH3 for å se om jeg fant egg. Dessverre det gjorde jeg ikke. Men øynene mine har nok litt problemer med å se fersk egg, muligens har jeg sett dem, er bare ikke sikkert på det. 

Det jeg kan si er at lyden fra kuben 2 og 3 var helt lik i dag. Det var en fin zooming å høre.

Kube 1, 2 og 3

Fant også en god del honning og masse pollen samt en del forseglet honning i kube 3, mens det for en uke side nesten ikke fantes honning eller pollen i kuben.
Neste gang går jeg ut fra vil det finnes egg i alle tre kuber. Hver kube blir da styrt av en brun dronning.

Fordi det ikke er noe særlig trekk her for tiden har jeg satt en liten beholder med sukker i alle kuber. TBH2 - en meget sterk bifolk - hadde tømt boksen for all sukker på en uke. De andre kuber med mindre sterke folk hadde spist litt av sukkeret.
Sukkeret blir på denne årstiden ikke lagret, men spises når det ikke er trekk.

Dele et bifolk og gå

Hvor enkelt kan det være. Topplistkuben din er helt fult, det er trekk og du må gjøre noe. Da er det enkleste å dele kuben med biene i to og bare gå.

Høyre kuben min telte 44 lister. Det var ingen plass til å sette flere lister inn. Det var bare to uker siden at biene ble satt over fra en Norske kube med to skattekasser på til annen topplistkuben min. Da jeg satt dem over hadde kuben 12 yngeltavler. Da jeg så delte den i to hadde den enda flere yngellister. Og i går, bare 3 dager etter jeg delte kuben, hadde H-kuben (høyre), morkuben, flere enn 12 yngellister. Tre av yngellistene hadde egg. Det meste var forseglet yngel.

Hvordan 'Dele og Gå'
Topplistkuben som skulle deles hadde 20 honninglister til høyre for yngelen. Så jeg tok ut de første ti lister ytterst til høyre  og satt de inn i en ny topplistkube (H2) i samme rekkefølge. Samme rekkefølge, så listene passer god sammen. Biene på listene fikk lov å være med.
Yngelleien delte jeg også i to. Det som er viktig her at du sørger for at begge kuber får nylagt egg for å kunne lage en ny dronning. Også viktig er at begge kuber får forseglet yngel som snart skal krype og bli pleiebier. Nåværende pleiebiene trenger et par dager for å bli til nødvendige arbeiderbier.
På hver side av yngelleien blir det en pollenlist. Helt til venstre nær flyåpningen en honninglist.

Den nye kube vil få veldig få bier, fordi alle arbeiderbier samt droner vil fly tilbake til morkuben når morkuben befinner seg innenfor 3 km fra den nye plassen. Fordi bigården min er under oppbygging, ble kubene naboer, men i fremtiden vil jeg flytte den nye kube til en ny bigård flere kilometer unna.

Hvor er dronningen
Da ble spørsmålet. Hvilken kube fikk dronningen? Hun vil være der du finner nylagt egg. Du ønsker å se bare ett egg per celle. Hvis flere egg per celle, da har du fått deg en eggleggende arbeiderbie. Fordi jeg er i bigården bare tre dager etter kuben ble delt fant jeg egg og åpen yngel i begge kuber, men flere lister med egg i morkuben. Ett av disse egglistene har jeg tatt ut og satt inn i den nye kube.
Da må jeg tålmodig avvente hvor jeg neste gang vil finne nylagte egg, fordi der i denne kube befinner seg dronningen.

En annen tegn at dronningen finnes er at biene kommer inn med pollen. Dette så jeg bare i morkuben. Så der skal hun være.

Den nye kube har innskrenket flyåpning. Tre av de fire flyhullene har jeg satt en korke i. Dette for å beskytte kuben så lenge den har få bier og er svak. Det blir spennende å se om og når den nye kube lager seg en dronningcelle. Det så ut som det muligens allerede er en dronningcelle på gang. Da er det bare å vente til damen klekker, parer seg og begynner å legge egg.

Klaffbunn

Mange måneder våknet jeg om morgen og lurte på 'Hvordan kan jeg lage meg et slags klaffbunn'. I vinter tenkte jeg fortsatt å la den henge fra hengsler, men da ville det sannsynligvis bli en liten sprekk der hvor hengslene er festet. Og gjennom en sprekk kan alltid noen smådyr krype inn. Så kom mai måneden og denne gangen fikk jeg en Aha-opplevelse da jeg våknet.

Hvordan skulle det bli? Egentlig på den enkleste måte som man kan tenke på. Ikke vanskeligere enn det. Se her. Bruk en plank som er 20 cm bred og 22 mm tykk (lengde 1.20 m),  kubens bunnåpning er nemlig 14 cm. Dette gir gode muligheter til å feste nettingen. Tegn av 3 cm fra kanten og bor et hull på 10 mm. Ta stikksagmaskinen, sett den i hullet og begynn å sage rundt.

Har stikksagmaskinen din mulighet til å sage under en 45 grader vinkel kan du vurdere å gjøre dette, da er du sikkert at du aldri nedenfra vil kunne dytte nettingen av bunnen.

Får du ikke all dine bunnplater saget ut akkurat likt, da er det viktig å merke de to bunndelene god, så du finner lett frem til hvilken bunnplank som passer til bunnen din, samt på hvilken måte den passer inn.

Letteste måte å feste metallnettingen på bunnen er ved hjelp av en stiftemaskin.

Er trevirket du bruker litt bøyet eller skeivt, da har bunnåpningen kanskje ikke blitt pent firkant. Da kan det skjer at du får en liten åpning mellom bunnen og kuben på en eller begge to av de korte kubesidene. Da kan det være lurt å klippe nettingen litt større, så du på denne måte kan velge å stenge av åpningen utenfor selve nettingbunnen.

Når du har rettet nedsiden av kubens lange vegger, da ender de ikke lenger på skrått og er det lett å legge en plank mot kubens nedside. Her ser du at jeg har valgt å ikke bruke hengsler. I stedet har jeg satt tre små skruer på hver lang side og bøyet en plastifisert ståltråd rundt skruen.

Med birøkthansker på vil det være lett å legge ståltråden rundt skruen eller løsne den. Slik blir det lett og rask rengjøring om våren. Å stenge av hele bunnen gjennom å sette inn bunnplanken om høsten eller ta den bort om våren vil ikke være vanskelig det heller.

Bygging av lokk til kube 3+4

Teksten kommer om ikke så lenge.

Tilrettelegging for 'klaffbunn'

Teksten kommer om ikke så lenge.